Lars Og Pål

I denne første av fire juleepisoder (!) på podkasten i år har vi en liten prat om hvordan kulturell overføring og læring foregår i jeger- og sankersamfunn. Vi diskuterer viktigheten av å lære av andre voksne enn foreldre og besteforeldre, læring av sosiale normer, hvorfor det har blitt mer og mer uvanlig at fremmede voksne gir barn og unge tilbakemelding på oppførsel (les: kjeft), og hva denne forskningen og disse kulturene kan vise oss av eksempler for etterlevelse i det moderne samfunnet.  Vi har fire relativt korte episoder liggende klare som vi kommer til å slippe regelmessig nå frem mot jul. Som alltid, takk for at du hører på, og del gjerne en eller flere av disse episodene med andre, eller gi oss en liten tilbakemelding.  Omtalt artikkel: B.S. Hewlett, A.H. Boyette, S. Lew-Levy, S. Gallois, S.J. Dira, Cultural transmission among hunter-gatherers, Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 121 (48) e2322883121, https://doi.org/10.1073/pnas.2322883121 (2024). ---------------------------- Logoen vår er laget av Svei

Hva skjer om vi kombinerer nyere forskning med gamle etablerte ideer om skole og undervisning? Lektor Morten Brattbakk mener at vi her finner løsningen på mye av det som idag skaper problemer i dagens samfunn, hvor barn er for mye på skolen, og både lærer for lite og leker for lite.  I denne samtalen snakker vi om cognitive load theory, arbeidsminnet og langtidsminnet, betydningen av kunnskap, hva som er problemet med kritisk tenking slik denne ferdigheten ofte omtales i skoledebatten, lærerens rolle som både trener og dommer i klasserommet, anonym retting, motivasjon og mening, for høye ambisjoner om hva barn skal lære som kommer i veien for mer realistiske mål, og hva slags forsøk vi bør gjøre for å forbedre dagens skole.  Se noen av Mortens kronikker her: Forskersonen.no, 2023, «— At skolen ikke klarer å drive tilpasset opplæring, har jeg og de fleste lærere i norsk skole visst i mange år» https://www.forskersonen.no/debattinnlegg-meninger-opplaeringsloven/at-skolen-ikke-klarer-a-drive-tilpasset-opplaeri

I denne episoden snakker Lars med Erik Ryen om læreplaner, ferdigheter, kunnskaper og skolepolitikk. Hva er det som har skjedd med norske læreplaner de siste tiårene, og hva betyr det at vi har gått over fra innholdsbaserte læreplaner til mer ferdighetsbaserte læreplaner? Vi snakker om kunnskapens rolle i skolen, hvorfor ferdighetsbegrepet har blitt mer populært selv om det egentlig er temmelig vagt, om dannelse, Wolfgang Klafki, Gert Biesta, skolens rolle i demokratiet, og om vi idag egentlig legger for mange og for store forventninger over på skolen, om demokrati, nasjonal kultur og lærerens autonomi.  Erik Ryen er statsviter og dosent i samfunnsfagdidaktikk ved OsloMet. Hans interesseområder er blant annet det norske samfunnsfaget, læreplanteori og danningsteoretisk didaktikk. Se mer på: https://www.oslomet.no/en/about/employee/erikry/ Eriks bokanbefaling: Michael Uljens (red.) (2023) Non-affirmative Theory of Education and Bildung, Springer https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-031-30551-1 (hele

Har vi fri vilje? Nei er vel egentlig det korte svaret vi kommer med her. Men hva betyr det egentlig å skulle ha fri vilje, hvordan kan vi (og mange andre) påstå at vi ikke har noe slikt som fri vilje, og strider ikke dette fullstendig imot vår personlige opplevelse av å ta frie valg? For eksempel idet du velger å starte denne episoden, eller kanskje starte den før den har begynt? Men nei, svaret vårt er fortsatt nei, og kanskje episoden overbeviser deg (noe som i seg selv er en helt ufrivillig sak) om at det stemmer at det ikke finnes noe slik som fri vilje.  Vi er innom Robert Sapolskys nye bok Determined, diskusjonen mellom Sam Harris og Daniel Dennett, hva mangel på fri vilje gjør med kjærlighet og hat, hva det vil si å ha en kropp, fysiologi og determinisme, forskjellen på fatalisme og determinisme, kan vi ta æren for det vi gjør eller den vi har blitt, finnes det noe slik som nødvendige illusjoner, straff og rehabilitering, skoleprestasjoner, og mye mer.  Om denne episoden skulle falle i smak, og om du

I denne episoden gjennomgår vi endel spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med montessoripedagogikken. Hva kjennetegner et montessoriklasserom? Hva er dette materiellet som er en grunnleggende del av pedagogikken? Hvem var Maria Montessori (1870-1952), og hvordan endte denne italienske kvinnelige legen opp med å bli slik et kjent navn i pedagogikkens verden?  Før vi kommer inn på vårt hovedtema for episoden har vi også en kort samtale om mottakelsen og kritikken av Jonathan Haidts nyeste bok, The Anxious Generation.  Oversikt over episoden:  13 min: Til hovedtema 16 min: Hvem var Maria Montessori? 27 min: Hva kjennetegner montessoripedagogikken? 30 min: aldersblanding, lange arbeidsøkter, materiell og presentasjoner 35 min: fra konkret til abstrakt, eksempler fra montessorimateriell 48 min: observasjon, bevegelser rundt i klasserommet 50 min: fag- og timefordeling, den norske montessorilæreplanen 53 min: naturens rolle i montessoripedagogikken 56 min: den voksnes rolle 58 min: fredstanken hos Montessori

Even Hauen, mannen bak podkasten Taakeprat, er en av veteranene i den lille norske podkastverdenen. Han har holdt på siden 2016, og er i skrivende stund oppe i 249 episoder. I denne episoden snakker Lars med Even om hans erfaringer både som podkastlytter og podkastprodusent, hvordan han leser seg opp og skriver teksten til episodene, om hans fascinasjon for det okkulte og andre tema som dukker opp i Taakeprat, om Ole Bull, Aleister Crowley, Elizabeth Bathory, H.P. Lovecraft, Timothy Leary, Leni Riefenstahl, teosofien og dens innflytelse på både Rudolf Steiner og Maria Montessori, og mye annet.  Vi kommer også innom tema skole, siden Even jobber som miljøarbeider og nylig la ut en podkastepisode om problemer i den norske skolen. Vi snakker om seksårsreformen og flere timer i skolen, vold og trusler, hvordan vi får barn senere i livet og hva konsekvenser dette kan ha, skjermbruk, lekeslossing og sosiale ferdigheter, Jonathan Haidts bok The Anxious Generation, behovet barn har for frihet og ansvar.  For mer info

On this episode Lars speaks to professor Mariana Brussoni about her research on risky play, injury statistics, outdoor play, the influence of nature on children’s play, and how to keep children as safe as necessary, not as safe as possible, and why this distinction matters so much.   Dr. Mariana Brussoni is a Professor at the University of British Columbia, Director of the Human Early Learning Partnership, and a founding member of Outdoor Play Canada. Topics covered include injury statistics and play, the concept of affordances, discussion of the term risky play vs adventurous play, special challenges for allowing risky play in schools and child care centers, how free play develops social skills, how understanding of consent relates to play experiences, play as evolved need, the importance of age mixing, the influence of family and culture on play and risk perception, how to recalibrate our expectations of what children are capable of, the influence of having enough time for free play, Jonathan Haidt’s book T

I denne episoden snakker vi om en retning innenfor pedagogikken kalt kritisk pedagogikk, med kjente navn som Paolo Freire og Henri Girioux som noen av de viktigste teoretikerne. Vi er mildt sagt kritiske, for denne teoritradisjonen, som påstår å være kritisk til det etablerte, er så belemret med en språklig vaghet at den tilsynelatende ofte ikke klarer å forholde seg kritisk til egne teorier.  Så hvorfor er det slik, hvorfor har vi denne tendensen til slik tungrodd og uklart språk innenfor et fagområde som pedagogikken, som kaller seg frigjørende og kritisk men som sjelden lever opp til slike ambisjoner? Vår målsetning med denne diskusjon er ikke å være en introduksjon til denne teoriretningen eller en detaljert gjennomgang, men snarere en kommentar, rettet mot andre folk innen skolen og pedagogikk som har stiftet kjennskap med slike teoritradisjoner.  Fortell oss gjerne om vi lykkes, om dette leder til noen gode samtaler eller kritiske bemerkninger som dere klør etter å sende oss. Vi tar som alltid gjerne im

On this episode I talk to Chris Balme, the author of the book Finding the Magic in Middle School (2022) and the founder of the Millennium School, an alternative middle school in San Francisco.  We talk about what makes people enter the strange and confusing world of alternative education, and what sort of lessons Chris has learned from working with adolescents in an alternative education setting. How come we at the same time have both too low and too high expectations of adolescents, and how do we talk to parents and kids about these expectations? We cover a wide range of topics, from overworked teachers in alternative and progressive education; good books about parenting and learning (Tom Hodgkinson, Alison Gopnik, Judith Rich Harris, Blake Boles); the three stages of adolescence that Chris describe in his book: belonging, achievement and authenticity; friendship; age-mixing; learning about emotions, Lisa Feldman Barrett’s book How Emotions Are Made; how social media and smartphones are not all bad for teena

I denne episoden oppsummerer Lars og Pål en rekke spørsmål om læring og skole fra de siste episodene på podkasten. Vi er ikke alltid helt enige, og blir det ikke alltid heller, men det kan faktisk være at vi har blitt littegrann klokere.  Vi fokuserer særlig på motsetninger og forbisnakk mellom David Geary og Peter Gray (jf ep.127 og 138), om hva det betyr at barn sier at de trives på skolen, om progressiv pedagogikk og eksplisitt instruksjon (ep.139), klassebakgrunn og kjedsomhet i skolen (ep.103), hvor mye av skolesystemet som tas for gitt i mange skolediskusjoner, indre og ytre motivasjon, hatet mot behaviorisme i pedagogiske kretser (ep.106), Alexander Meyers skolemodell (ep.84 og 140), hvordan det ikke er noen motsetning mellom undervisning og kreativitet, Direct Instruction, skole og demokrati, mobilforbud og skjerm (ep.133), innsikter fra læring i kroppsøvingsfaget (ep.124), og mye mye annet.   Referert til i episoden:  Christopher H. Achen and Larry M. Bartels (2016), Democracy for Realists: Why Elec

Alexander Meyer er tilbake på podkasten, og vi diskuterer litt av responsen han har fått på boken Det store skolespranget (Universitetsforlaget 2020), John Hattie, tvangens usynlighet, lærerens autoritet og mangel på sådan, motsetningen mellom progressiv og tradisjonell pedagogikk, problemer med elevsentrerte pedagogiske ideer, kunnskap vs ideologi, hvordan barn bruker mer tid i skolen uten at vi dermed har fått bedre resultater, om skolen skal oppdra barn, Direct Instruction, hva vi bør forvente fra god utdanningsforskning, hvilke spørsmål og hypoteser vi ikke utforsker i skoleforskningen, tidligere intervjuer her på podkasten med Natalie Wexler og Peter Gray, og hva som skjedde da Alexander gjennomførte «verdens kjedeligste uke» i en barneskoleklasse.  Om en slik episode virkelig har en funksjon så er det i de tilbakemeldingene og motargumentene som den måtte lede til, så vi hører veldig gjerne fra dere: hva tenkte du når du hørte denne episoden? Hvilke spørsmål er nyttige, hvilke er uklare, og hvor tenker

On this episode I talk to Stanislaw Pstrokonski, the host of the wonderful podcast Education Bookcast. The podcast has been running since 2016, and on it Staś has been covering education books and research in more detail that what is commonly done in the education podcast world. We talk about what he has learned from doing the podcast, some of his favorite episodes and topics, how he has changed his mind and what prompted these changes, and what a good conversation about the school of the future should look like.  We discuss the different basic outlooks of people in discussing education and education reform, how willingly we believe certain arguments and are disinclined to listen to other arguments, Thomas Sowell's book A Conflict of Visions, discussions about math education, problem solving and cognitive load, issues with progressive pedagogy, critical thinking, cultural expectations about learning and schooling, Direct Instruction, Montessori education, how school wastes kids’ time and how much we should te

In this podcast episode returning guest Peter Gray, retired professor of psychology at Boston College, makes an argument for why we should consider other ways of understanding and structuring learning in and outside of school. We talk about college and access to working life, possible alternative ways of learning an occupation, David Geary’s evolutionary theory of biologically primary and secondary abilities, what we need to learn and when we need to learn it, what we can observe in kids who aren’t taught in the conventional ways, kids who learn to read on their own or who learn the whole math curriculum in a couple of months in their late teens, how our expectations influence learning, consequences for not reading when society expects you to, how and when children learn to walk and what we do when they don’t, whining in different cultures, the summer slide, and what to say when people complain that they wish that someone had forced them to learn something earlier in life, how children’s independence and auto

Christian Lomsdalen, den produktive mannen bak Lektor Lomsdalens innfall (startet i 2016, 559 episoder per dags dato), er en av veteranene i den norske skolepodkastverdenen. Christian har i mange år vært lektor i videregående skole, men er nå stipendiat ved Universitetet i Bergen, hvor han forsker på fritaksretten i skolen. Siden 2021 har han vært styreleder i Human-Etisk Forbund. Han lager også podkastene Tanketrigger, PedSexPod og Frokostkaffen, og er en aktiv samfunnsdebattant.  Nylig ga han ut boken Burde vi det? Profesjonsfaglig etisk kompetanse i skolen på Fagbokforlaget, og det er i den forbindelse at vi slår av en prat med ham på podkasten. Vi snakker om etisk refleksjon i læreryrket, etiske og juridiske rammeverk for den jobben vi gjør som lærere, behovet for individuell tilpasning og en pragmatisk holdning, friskoler, foresatte, fritaksretten, betente tema og innflytelsen fra den amerikanske offentlige debatten, søksmål i skolesaker, sosial mobilitet, veier til arbeidslivet, barns selvstendighet, re

What role does our evolutionary history play in how we learn? Is it even useful to look and try to determine what’s «natural» for us humans? In what way does our biology determine what is good for us? Did evolution «design» us to be happy? What is evolutionary mismatch? What sort of skills require explicit instruction? How do we balance this need with the developmental need for autonomy and independence, which kids in our current culture get less of than before? Why is it developmentally useful to be cognitively immature, and why are young kids natural optimists?  These and many other questions are discussed in this episode, where Lars talks to David F. Bjorklund about his work on human development and evolutionary psychology. We also discuss some of the work of other researchers in the field, like David C. Geary and his distinction between biologically primary and secondary abilities, as well as some of Peter Gray’s positions on learning, autonomy, age mixing and mental health.  David F. Bjorklund is a profe

In this episode Lars speaks with Natalie Wexler about the role of knowledge in learning, and of knowledge rich curriculums in school. We discuss the reception of E.D. Hirsch, the importance of content for writing and reading instruction, the relationship between skills and knowledge, curriculum debates and culture wars, testing reading comprehension, Bloom’s taxonomy, Montessori pedagogy, and much more.  Natalie Wexler has published two books relevant to the topic of our conversation: The Knowledge Gap (2019) and The Writing Revolution (2017), the last one together with Judith C. Hochman. She also is the host of the six episode podcast Knowledge Matters podcast, and she publishes regularly on her Substack: https://nataliewexler.substack.com/ For further reading, Natalie recommends Daisy Christodoulou’s book Seven Myths about Education.  For the debate about school reform, Matthew Iglesias and Freddie deBoer, see: https://nataliewexler.substack.com/p/reports-of-the-death-of-education --------------------------

Anders Granås Kjøstvedt har forsket på den tidlige nazistbevegelsen, samt hvordan vi underviser om krigen og Holocaust i skolen. Han arbeider også med hvordan demokratiske verdier og kunnskaper formidles i skolen, særlig i samfunnsfag.  I denne samtalen forteller Anders om historien til nazistbevegelsen i Tyskland, landets politiske strømninger etter første verdenskrig, Hitlers rolle og den milde straffen som han får etter det første kuppforsøket i 1923, hva slags oppslutning nazistene oppnådde blant befolkningen og hvorfor, både før og under krigen. Deretter snakker vi om hvordan Holocaust har gått fra å være en temmelig perifer hendelse i vår historiske bevissthet, til at det har kommet stadig mer i fokus, både i kulturen generelt og på skolens læreplaner. Vi snakker om hvilken rolle slutten på den kalde krigen hadde i denne historiske fokusendringen, og innflytelsen til Steven Spielbergs film Schindlers liste fra 1993. Hva ønsker vi å oppnå med undervisningen om Holocaust? Er det kun historisk kunnskap om

I denne episoden diskuterer vi skjermbruk i skolen, men også debatten rundt skjerm og læring mer generelt. Vi kommer også innom tema som sosiale media, kritisk tenking, hvordan sosiale medier kan normalisere det unormale, vanskeligheter med å bevise årsakssammenhenger, hva vi bruker tiden vår på, mangel på andre stimuli, hva som har endret seg i barns oppvekst, teknologioptimisme, skjermen som syndebukk, våre forventninger om å bli underholdt, vår evne til å fokusere før og nå, middelaldermunker, boken som teknologi, typer av lesing og leseforståelse, lesing på papir og skjerm, demokrati og kunnskap, og endel andre tema.  Som du vil høre i episoden så lander vi ikke på noen klar enighet her, målet er vel snarere å finne litt mer ut om hva vi egentlig snakker om. Skjerm blir ofte både syndebukk og bortforklaring, og vi ender vel opp med å si at dette er en negativ innsnevring av noen spørsmål som er mye større, som handler om hvordan vi alle, men kanskje særlig barn og unge, bruker tiden sin og hvilke mulighet

I denne episoden snakker Pål med klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth. Han har nylig gitt ut boken "Femdagers nullstilling - fasteimiterende diett" sammen med Susann Stave. Vi tar en prat om faste, helse og kosthold generelt.  Du finner med om Inge og hans arbeid på hans nettside: https://www.ingelindseth.no/ ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/   Alt godt, hilsen Lars og Pål

In this episode Lars speaks with Adrian Johns, who is a history professor at the University of Chicago. He recently published the book The Science of Reading (University of Chicago Press, 2023), in which he writes about the history of the science of reading since the early psychology experiments in the late nineteenth century measuring eye movements, to large sociological studies of reading, libraries and readability in the 1930s, the reading wars in the 1950s, psycholinguistics and phonics, current debates about reading, and much more.  We talk about early psychological research, psychophysics, the German pioneer Wilhelm Wundt (1832-1920), research on reading, Edmund Burke Huey (1870-1913), early research on eye tracking during reading, the readability of a text, the reading wars, phonics, the National Defense Education Act (1958), different ways of understanding reading comprehension, how we use the data from standardized tests, the importance of background knowledge for reading comprehension, the different